Historiske Spillere


DEN UFORGLEMMELIGE FURINO
Giuseppe Furino, defensiv midtbanemann, spilte i Juventus fra 1969 til 1984.  Han var en skikkelig fighter som har en rekord, sammen med Giovanni Ferrari, som alle kan misunne ham.  De er nemlig de to italienske spillerne som har vunnet flest seriemesterskap, hele 8.  I motsetning til Ferrari så vant Furino alle 8 seriemesterskapene med den samme trøya, Juventus trøya.  Han vant serien i ‘72, ‘73, ‘75, ‘77, ‘78, ‘81, ‘82 og ‘84.  En skikkelig legende uten tvil.  Roberto Bettega og Gaetano scirea, to andre uforglemmelige spillere, har vunnet 7 seriemesterskap hver.

MÅLKONGEN BONIPERTI

Giampiero Boniperti, først spiller og dermed president, har to rekorder i Juventus.  Han er spilleren med flest kamper for Juventus i serie A, hele 444 kamper.  Han er også spilleren som har scoret flest mål for Juventus i Serie A, hele 178 mål.  Boniperti har tilbrakt nesten hele livet sitt i Juventus og han er den personen som har bidratt mest, både som spiller og president, at Juventus har blitt den storklubben de er.

KEEPER SOM STRAFFETAKER

Den meget gode keeperen Lucido Sentimenti (kjent som Sentimenti IV fordi han hadde mange brødre som og var fotball spillere) spilte i Juventus fra 1942 til 1949.  Han spilte 9 landskamper og han hadde to spesialiteter.  Han var meget dyktig til å redde straffer, men ganske ofte så tok han straffene for Juventus og han scoret alltid.

KUNSTNERE

Historier om kunstnere som skiftet jobb.  Faktisk så har Juventus engang kjøpt en fiolinist og en maler.  Den store italiensk-argentinske stjernen Raimundo Orsi var en stor tilhenger av musikk og før han flyttet til Torino i 1929 så spilte han fiolin i en natt klubb i Buenos Aires.  Men også keeperen Durante var kjent for å vare en meget god maler.

CESARINIS SONE

Når et mål i Italia blir scoret i de siste spilleminuttene så blir de alltid kalt «Cesarinis sone».  Men hvorfor blir dette uttrykket brukt?  Man må tilbake til 13 desember 1931 når det i Torino ble spilt landskamp mellom Italia og Ungarn.  I Italias lagoppstilling var det hele 5 Juventus spillere blant annet den italiensk-argentinske Renato Cesarini.  Kampen så ut til å være fastlåst på 2-2, men i det 90 spilleminutt scoret Cesarini vinnermålet.  Fra da av har han fått oppkalt «Cesarinis sone».

HVORDAN «SERVERE» JUVENTUS BEST MULIG

Verdensmester i 1982, 9 fantastiske sesonger i Juventus, Marco Tardelli var virkelig en universell og viktig brikke i Trapattonis mannskap.  Men ikke alle vet at Tardelli før han begynte som fotball spiller, jobbet som servitør på restauranter og barer i Toscana.  Det merkelige er at han en gang faktisk serverte Juventus spillerne når de va på treningsleir i Ciocco.  Når han vant sitt første seriemesterskap med Juve i 1977, ble fristelsen for stor og han uttalte «Seriemesterskapet er servert».

JUVENTUS SOM LANDSLAG

Som alle vet har Juventus alltid vært en solid støtte til landslag med sine mange stjerner.  Men det som ingen hadde trodd var at Italia en gang kom til å stille med 9 Juventus spillere og 1 framtidig Juventus spiller.  Dette skjedde i VM i Argentina i 1978, 18 juni mot Østerrike.  Italia vant kampen 1-0.  Dette var laget som trener Bearzot sendte på banen.
Zoff, Gentile, Cabrini, Benetti, Cuccureddu, Scirea, Causio, Tardelli, Rossi (da i Vicenza),
Zaccarelli (Torino), Bettega.  Noen år senere ble også Rossi Juventus spiller.

                                                   BLANK SJEKK
Marco Tardelli var som ungdom(mens han var servitør),tynn som en pinne.  Han forbedret fysikken mens han spilte i Serie B for Como.Han var tynn, men ahrd som jern.  Ved hjelp Aav hans dynamisme og temperament la folk merke til han.  Når presidenten Boniperti bestemte seg for å kjøpe han spurte han presidenten i Como, Giancarlo Beltrami, hvor mye han ville ha for Tardelli.  Gamle Beltrami svarte: -For oss er det en ære å selge Tardelli til Juventus.  President ta å finn fram en sjekk og skriv en sum.  Og det var sånn at Como fikk mer enn ventet for salget av Tardelli.

                                                            


Spillerprofiler

                                                             Pietro Anastasi
«Pietruzzu» som han ble kalt i Torino var fra Sicilia i Sør-Italia.  Det var få stjerne spillere fra Sør-Italia i begynnelsen av 70-tallet.  Anastasi var en av de få.  Pietro Anastasi ble født i Catania 7 april 1948, der han begynner å spiller i Massiminiana det andre laget i hans by.  I sesongen 1966/67 gå han til Varese der han blir i to sesonger, 1 i serie B og 1 i serie A.

Sommeren 11968 ble han kjøpt opp av Juventus.  Anastasi dannet i sammen med Bettega og Causio et fantastisk angrep.  Anastasi spilte i Juve i 8 sesonger.  Han fikk med seg 302 kamper for Juve (205 seriekamper, 51 i Coppa Italia og 22 i Europa cupene) og han scoret 130 mål (78 i serien, 30 i Coppa Italia og 22 i Europa cupene).  Anastasi var med og bidro på at Juve ble seriemester i 1972, 1973 og 1975.

Han var en smidig og veldig rask spiss.  Han spilte mye på instinktet som førte til at han scoret utrolige akrobatiske mål som vil bli husket av dem som så han spille.  Anastasi var den store publikumsfavoritten blant Juve fansen.  Det er ryktet at grunnen til at Anastasi ble solgt fra Juventus var at han hadde hatte et forhold med kona til trener Carlo Parola.  Carlo Parola Ble rasende, men han kunne ikke fortelle dette til pressen.  Istedenfor så satt han Anastasi ut av laget og gikk ut og sa at han var ferdig som fotballspiller.

En dag i en seriekamp hjemme mot Lazio så forlangte fansen høyrøstet at «Pietruzzu» skulle få komme innpå.  Han ble byttet inn de siste fem minuttene og han scoret utrolige 3 mål.  Etter han ble solgt så gikk han til Inter( i bytte med Boninsegna), dermed Ascoli og til slutt avsluttet han karrieren i Sveits for Lugano.  Anastasi har spilt 25 landskamper og scoret 8 mål for Italia.  Han var med og vant EM i 1968 og han deltok også i VM i 1974.

                                                                 Roberto Bettega
Roberto Bettega vokste oppi Juventus og gikk hele veien til A-laget.  I mellom tiden så var han på ulån ett år til Varese hvor han spilte veldig bra.  Nils Liedholm, som da var treneren i Varese, hadde stor tro på gutten som hadde god fysikk, teknikk og et hodespill som minnet om John Charles.

Han kom tilbake til Juventus og debuterte i Serie A borte mot Catania 27 september 1970.  Juve vant 1-0 med mål av nettop «Bobby gol» som han ble kalt.  Han kunne ikke ha begynt bedre.  For Bettega så varte Juventus karrieren helt fram til 1983.  Han var en modern angriper med stort talent.  Han scoret massevis av mål, men han kunne også delta i spillet og starte kontrings angrepene.

Noen av hans mål er uforglemmelige som f.eks målet med hælen scoret på Milan keeperen Cudicini,en kamp som førte til at Milans æra ble stoppet av det unge Juventus laget.  På Olympia stadion i Roma så førte hans heading til at Italia slo England og kvalifiserte seg til VM i 1978.

Et annet viktig mål er uten tvil målet mot Atletico Bilbao som førte til at Juventus vant sin første trofeè i Europa.  UEFA cup suksessen ble nådd med bare italienske spiller og uten utlendinger.  En rekord som står ennå.  For Juventus så spilte han totalt 481 kamper og scoret 178 mål.  I serie A så spilte han 326 kamper og scoret 129 mål for Juve.  Han bidro til å vinne 7 seriemesterskap, 2 Coppe Italia (1979 og 1983) og nettop UEFA cupen i 1977.

Han hadde stor suksess på landslaget der han spilte 42 kamper og scoret 19 mål.  Han deltok i VM i 1978 der han scoret vinnermålet mot Argentina (vertsnasjon og vinner).
Hadde det ikke vært for en alvorlig skade så hadde han vært på Italia laget som ble verdensmestere i Spania i 1982.

Han er Juventus Nr.1 toppscorer gjennom tidene i Europa cupene med 27 mål.  Han la opp fotball på topplan etter 1982/83 sesongen.  Etter en kort tid i Canada for Toronto Blizzard så la han opp som fotballspiller.  Bettega, med hjertet i Juve, kunne ikke gjøre annet enn å komme tilbake til sin moderklubb.  I 1994 så ble han utnevnt til Vice-president i Juventus og resultatene har vært fantastiske.  Seriemesterskap og Coppa Italia i 1994/95 og Champions League og Italiensk supercup i 1995/96.

                                                             Carlo Bigatto
Bigatto spilte i Juventus fra 1913 til 1931, før det så hadde han spilt for Il collegio S. Giuseppe fra Torino.  Han begynte karrieren som spiss, men ble etterhvert midtbanespiller.
Han hadde store leder egenskaper og var veldig kraftig.  Han var et eksempel for lagkameratene som lot ham lede dem.

Juventus fant dypt inn i sjelen, så hadde han Juventus som en slags tro og hans livsstil.        For Bigatto så betydde fotball fornøyelse og hengivenhet til klubben.  Han likte ikke professionell fptball, som var på framgang på hans tid.  Han var en stor personalitet, også fordi han spilte med en slags caps som beskyttelse for hodet (ballene på den tiden var ikke akkurat myke, men harde og spillerne risikerte å bli skadet ved å heade).

Bigatto spilte 209 kamper for Juventus og han ble seriemester i 1926 og 1931.  For Italia så spilte han 5 kamper.  Han forble også trofast mot Juve etter at han la opp som fotballspiller.  Det hadde seg sånn at treneren Carcano ble sparket og treneransvaret falt på en i styret som het Benè Gola og Bigatto.  De hjalp Juventus i å vinne sitt 5 seriemesterskap på rad i 1935.

                                                         Giampiero Boniperti
Giampiero Boniperti ble født i Barengo i 1928.  Juventus kjøpte han fra Momo, en amatør
klubb, rett etter krigen i 1946.  Med Juventus drakta, som han aldri forlot,  fikk han en utrolig karriere som aldri vil bli glemt.  I løpet av 15 sesonger så spilte han 460 kamper av dem 444 seriekamper.  Han scoret 178 mål som gjør at han er spilleren med flest kamper og mål for Juventus gjennom tidene.

Han var en meget mobil spiss, som var meget lur og hadde ingen problemer med å score mål.  Han var en stor klassespiller.  Han var med å bidro til at Juve vant serien i 1950, 1952, 1958, 1960,1961 og Coppa Italia i 1959 og 1960.  Boniperti la opp som spiller etter 1960/61 sesongen mye fordi han stadig kranglet med «bråkmakeren» Sivori.

Han spilte 2 VM sluttspill for Italia i 1950 og 1954.  Totalt så spilte han 38 kamper og scoret 8 mål for Italia.  Etter at han la opp så fortsatte han i klubben.  Han ble utnevnt til president 13 juli 1971.  Med Giampiero «Boni» Boniperti som president fortsatte Juventus å vinne seriemesterskap, men viktigst av alt var at de vant alt som var å vinne i Europa og verden.  Boniperti gjorde at Juventus ble ett av de beste lagene i verden.

Når Juve i desember 1985 vant World Club Cup så ble de den første europeiske klubb til å vinne de 5 europeiske og kontinentale cupene.  Boniperti som blir kalt «Den trofaste tjeneren» er i dag ærespresident i Juventus.

                                                                 Antonio Cabrini
Antonio Cabrini vokste opp fotballmessig i Cremonese der han spilte to sesonger i serie C.
Etterpå gikk han til Atalanta og spilte en sesong for dem i serie B.  Juventus la merke til han der og bestemte seg for å få fatt i dette lovende talentet.  Hans første sesong i Juventus var i 1976/77.  Fra da av ble Antonio Cabrini en av de viktigste spillerne for Juve og Italia.
Han ble etterhvert en av de beste backene i verden.

I hans to første sesonger i Juve ble han brukt på deltid, selv om hans raid på venstre flanken ofte var det beste angrepsvåpenet i Juve.  1978 var et viktig år for Cabrini.  Han ble innkalt av landslaget trent av Bearzot for å delta i VM i Argentina.  Antonio debuterte i VM 2 juni 1978 i Mar Del Plata i kampen Italia-Frankrike 2-1.  Fra da av så ble karrieren til Cabrini fullt med stadig flere trofeèr og seiere.

For Juventus spilte han 12 sesonger.  Han spilte 415 kamper (282 i serien, 68 i Coppa Italia og 65 i Europa cupene) og scoret 50 mål (32 i serien, 8 i Coppa Italia og 10 i Europa).  Han vant 6 seriemesterskap, 2 coppe Italia, UEFAcupen i 1977, Cupvinnercupen, Serievinner-cupen,den europiske supercupen og World Club Cup med Juventus.

Cabrinis styrke var at han kombinerte aggresitivitet, teknikk, fantasi, spillegled og en stor hengivenhet til Juve drakta.  Noe som har gjort han til et flaggskip i Juves historie.  Med landslaget så deltok han i VM i 1978, 1982 (verdensmester) og 1986.  Han spilte 73 kamper og scoret 9 mål, det gjør han til Italias N.1 scorende forsvarsspiller.  Etter at han forlot Juve så spilte han noen sesonger i Bologna før han la opp som fotballspiller.

En back som ofte kommer rundt på siden og legger inn blir i dag kalt  en forsvarsspiller «alla Cabrini».  Cabrini er en leggende i Italia og Juventus.

                                                                     Franco Causio
Franco Causio debuterte i serie A for Juventus i 1967/68 sesongen med Heriberto Herrera som trener.  Hans gjennombrudd som spiller av stort talent kom i 1970/71 sesongen med Armando Picchi først og senere Vycpalek som trenere.  Han var en meget kreativ midtbane
spiller og en stor stjerne som var kjent for sine dribblinger som gjorde motstanderne svimle.  Han var høyre ving og hans fantastiske raid imponerte tilskuere og kritikere.

 På kort tid ble han ett av idolene i «curva Filadelfia».  Fansen døpte han først til «Brazil» og senere til «Il Barone» som han ennå kalles.  I Juve drakta hadde han en fantastisk karriere.  Han spilte 11 sesonger og fikk med seg 447 kamper (305 seriekamper, 70 i Coppa Italia og 72 i Europa cupene).  Il Barone scoret hele 73 mål (50 i serien, 13 i Coppa Italia og 10 i Europa cupene).  Causio var en av de viktigste spillerne på det store Juventus laget i 1970 årene og han bidro med å vinne 6 seriemesterskap: 1971/72, 1972/73, 1974/75, 1976/77,1977/78 og 1980/81.

Som følge av hans store evner og hans uforglemmelige raid på høyre kanten som vanligvis endte i et farlig innlegg, så var Causio en viktig brikke også på landslaget.  For Italia så spilte han 63 kamper og scoret 6 mål.  Han deltok i VM i 1974, 1978 og 1982, der han ble verdensmester i Spania.  Alle store spillere husker spesille kamper særlig godt.  For Causio er kampen Juventus-Inter 3-0 i 1971/72 sesongen uforglemmelig.  Han scoret et hattrick som gav Juve nytt håp og de vant til slutt Il Scudetto (den første med Boniperti som president).

                                                                    William John Charles
Juventus kjøpte den walisiske spissen (født i Swansea 2 desember 1931) i 1957 fra Leeds United.  Il gigante buono (den snille kjempen) som han ble kalt, har satt dype spor i Juves historie.  John Charles ble kalt il gigante buono fordi han hadde for vane å trøste keeperen etter at han hadde scoret på han.  Hans hodespill er fotballhistorie og han klarte alltid å sette ballen i mål etter et innlegg.

Stor, høy og sterk er stikkord som beskriver Charles, som var et skikkelig eksempel på at spisser som bryter ned forsvaret er livsfarlige foran mål.  Han hadde ikke bare hodespill, men også formidable skudd med begge bena.  Charles var en utrolig sympatisk person som både medspillere og motspillere likte, derfor er han ikke bare husket av Juve fansen.  Charles dannet en fantastisk spisstrio sammen med Sivori og Boniperti, og de tre førte Juve til suksess.

Charles, som var et eksemplarisk på alle måter, spilte 5 sesonger i Juve trøya.  Han fikk med seg 181 kamper (150 seriekamper, 18 i Coppa Italia og 13 i Europa cupene) og scoret 105 mål (93 i serien og 12 i Coppa Italia).  Med Juventus vant han serien 3 ganger (1958, 1960 og 1961) og 2 coppe Italia (1959 og 1960).  Han deltok i VM i 1958 med Wales og han kom på 3 plass i kåringen av Europas beste spiller (gullballen) i 1959, bak Kopa og    Di Stefano.  I 1957/58 sesongen ble han toppscorer i serie A med 28 mål.

                                                                      Giuseppe Furino
Giuseppe Furino var en midtbanespiller som vokste opp i ungdomslagene til Juventus.  Han ble lånt ut i 3 sesonger, to i Savoia og en i Palermo.  Han kom tilbake til Torino i 1968/69 sesongen der han spilte i Juve drakta til og med 1983/84 sesongen.  Furino var en defensiv midtbanespiller med enorm arbeidskapasitet, ikke verdens mest elegante spiller, men av stor kontinuitet.

Furino hadde enorm lungekapsitet og han var et eksempel for lagkameratene for hvordan man skulle jobbe.  Han spilte i lag med store stjerner som Bettega, Platini, Gentile og Cabrini, men det var han som gjorde det defensive grovarbeidet for de andre og startet motangrepene.  Han ble kalt il piccolo «Furia» fordi han var hissig og temperamentsfull og dro alltid lagkameratene med seg.  Kaptein Furino førte Juventus til seriemesterskap og cuptriumfer.

Med Juventus så vant han 8 seriemesterskap, som gjør han til spilleren med flest scudetti sammen med Giovanni Ferrari.  Forskjellen er at Ferrari vant med 3 forskjellige klubber: Juventus, Ambrosiana Inter og Bologna, mens Furino vant alle 8 med Juventus.  Han vant også UEFA-cupen i 1977, Cupvinnercupen i 1984 og 2 coppe Italia.

Utenom Scirea såhar ingen spilt flere kamper for Juve enn han.  528 kamper, 361 i serien, 89 i Coppa Italia (mest av alle Juve spillere) og 78 i Europa cupene har han spilt for Juve.
Giuseppe Furino scoret 19 mål (8 i serien, 7 i Coppa Italia og 4 i Europa cupene).  En typisk spiller som sliter for laget og gjør grovarbeidet for lagkameratene.  Furino var en meget viktig brikke i Juventus laget.

                                                                    Claudio Gentile
Claudio Gentile ble født i Tripoli (libya) 27/9-1953.  Han kom til Juventus i 1973/74 sesongen da Boniperti var president.  Selv om det var hard kamp om plassene i forsvaret så ble han på få måneder fast på venstre-backen.  Etter noen sesonger ble han omskolert til høyre back, men han klarte glimrende å spille i andre posisjoner også som midtstopper og defensiv midtbanespiller.

Det som Gnetile alltid har vært kjent for er innsats, som gjorde at han alltid spilte bra uansett hvilken kamp og posisjon han spilte.  En stor stjerne som spilte for laget.  Han var i Juventus i 11 sesonger.  Han spilte 414 kamper (283 i serien, 66 i Coppa Italia og 65 i Europa cupene) og scoret 10 mål (9 i serien og 1 i Europa cupene).  Han vant fra midt på 70-tallet til midt på 80-tallet 6 seriemesterskap.  Fra det første i 1974/75 med Furino, Zoff, Causio og Cabrini på laget, til det sjette i 1983/84 med Platini, Scirea, Cabrini og Tardelli.  Han vant også 2 coppe Italia i 1979 og 1983, UEFA-cupen i 1977 og Cupvinnercupen i 1984.

På landslaget var Gentile spesielt viktig i VM 1982 der han stoppet alle verdens beste angripere på den tiden: Maradona, Zico, Rumenigge, Forster.  Noe som de fleste husker er når han rev i stykker drakta til Maradona i kampen mot Argentina.  Han hang på motstand-erne som en klegg og var en av hovedpersonene på Italia laget som ble verdens-mestere.
Med Italia, utenom VM i 1982, spilte han også i VM i 1978.  Han fikk med seg 71 kamper og 1 mål.

Gentile var en forsvarsspiller med stort temperament og aggresitivitet.  Han var en perfekt markeringsstopper.  Claudio Gentile var også flink til å kommer rundt på sidene og legge inn foran mål.  Han var en spiller man alltid kunne stole på og som alltid var solid i forsvaret.  Claudio Gentile er utvilsomt en av de beste forsvarsspillerne i historien til Italia og Juventus.

                                                                     John Hansen
John Hansen, en av de store stjernene som førte Danmark til seier i OL i 1948, ble kjøpt av Juventus høsten 1948.  Selv om han spilte 10 kamper mindre enn lagkameratene så viste dansken storspill og målteft allerede i hans første sesong og scoret 15 mål.  Sesongen etterpå så reformerte Juve laget sitt og kjøpte stjerner som Praest (også danske) og Martino for å støtte angrepet.

Midtbanen i den epoken bestod av Mari, Parola og Piccinini som kompleterte laget som var sterkt og raskt både i forsvar og angrep.  Stjernen Hansen scoret om og om igjen.  I den suksessfulle sesongen, som førte til seriemesterskap, scoret Hnasen 28 mål.  I Juventus trøya spilte han 6 sesonger og ble seriemester i 1950 og 1952.  I 1951/52 sesongen ble han toppscorer i serie A med 30 mål foran spissene i Inter og Milan, Nyers og Nordahl.

Hansen var en moderne spiller som organiserte spillet godt og samarbeidet bra med lag-kameratene.  Hans spesialitet var å avslutte veggspill med et skudd, av sjelden presisjon og kraft.  Han var alltid klar inne i sekstenmeteren og var en stor hodespiller.  Mange av danskens mål kom på glimrende headinger.  Med 124 mål på 187 kamper er Hansen på 5.plass på toppscorerlisten til Juventus gjennom tidene, bare slått av Bettega, Sivori,
Borel 2 og Boniperti.

                                                                  Carlo Parola
Det var rett før 2 verdenskrig og Juventus hadde ikke klart å fylle det store tomrommet etter den argentinske stjernen Luisito Monti i midtforsvaret.  Det var da trener og ex-spiller Umberto Caligaris lot Parola debutere på A-laget bare 18 år gammel.  Parola spilte 10 sesonger i Juve fulle av tilfredstillelse og skryt for hans fantastiske stil.  Han blir husket for sine fantastiske brassespark som ble hans historiske kjennetegn, sånn som mange spillere har.

Parola kom til A-laget i 1939 og ble en udispensabel spiller i forsvaret til Juve helt til 1953/54 sesongen.  Han spilte 311 seriekamper og 6 kamper i Coppa Italia.  som spiller vant han 2 seriemesterskap i 1950 og 1952 og Coppa Italia i 1942.  Med landslaget spilte han 10 kamper og deltok i VM 1950.  Et av hans store øyeblikk var i 1947 når han fikk spille i kampen Storbritannia-Resten av Europa.  Han var eneste italiener på banen og han spilte sammen med stjerner som Gren, Nordahl, Wilkes og Praest.

Når karrieren var over så ble han trener for Juventus med stor suksess.  Parola trente Juve (med hjelp av Cesarini som var teknisk direktør) fram til «The Double» i 1960 da Juventus vant serien og Coppa Italia.  Han vant også serien i 1961 og 1975 (med Gren som teknisk direktør).  Han trente Juventus fra 1960 til 1962 og i 1974 til 1976.  Han sluttet som trener i Juventus i 1976.  Carlo Parola var en stor spiller og trener som betydde mye for Juventus i en vanskelig tid for klubben.

                                                                    Michel Platini
Selv om han kom til Juventus da han allerede var stjerne, ble Paltini første en komplett spiller i Torino og han blir nå vurdert som en av verdens beste fotballspillere noensinne.
Han vokste opp i Nancy og ble berømt i Saint Etienne.Platini ble kjøpt, takket være et personlig initiativ an Gianni Agnelli som elsket spillere med stort talent og teknikk, i sommeren 1982 etter at VM i Spania var over.

Ved at Platini ble kjøpt, sammen med Boniek, måtte den store stjernen Liam Brady forlate klubben pga utlendingskvoten som var på 2 spillere.  Platini hadde ingen lett oppgave i vente med å overta etter Brady.  Begynnelsen i Juventus ble sånn noenlunde pga en skade som gjorde at han ikke kunne spille opp til sitt beste.

Etter halvspilt sesong begynte Platini å vise fram sin enorme klasse og ble toppscorer i serie A og vant Coppa Italia (1982-83).  Suksessen vokste og vokste de neste sesongene, med seriemesterskap og cuper som beriket Michels trofeèt skap.  Etter Juventus og fotball karrieren hans var over hadde «L’eroi» (som han ble kalt) vunnet 2 seriemesterskap, Coppa Italia, Serievinnercupen, Cupvinnercupen, World Club Cup og Den Europeiske Supercupen med Juventus.

Han var en midtbanespiller med slepen teknikk, hans spesialitet var hans magiske frispark som han skrudde i vinkelen, og en utrolig målteft.  Platini vant 3 år på rad (1983-84-85) både toppscorertittelen i serie A og Gullballen (tildeles Europas beste spiller).  I 1984 førte han Frankrike til EM gull.  Michel scoret hele 8 mål og satte en scoringsrekord som ennå er uslått.

Platini spilte utrolige 653 kamper i løpet av sin karriere og scoret hele 355 mål.  Han spilte 147 seriekamper for Juve og scoret 68 mål.  Michel forlot fotballen etter 1986/86 sesongen i en alder av 32 år.  Platini, som dannet et radarpar med Boniek, kunne fortsatt mange sesonger til på høyt nivå.  Grunnen til at han la opp var at etter Heysel tragedien så syntes han ikke det var gøy å spille lengre.  Han har lagt et uslettelig minne hos alle fotballfans.
Michel Platini var en unik person som ikke kan etterlignes og han har satt et stort avtrykk i historein til Juventus.

                                                                Pietro Rava
Pietro Rava vokste opp i ungdomslagene til Juventus og kom til A-laget i 1935-36 sesongen der han ble til sommeren 1950, utenom 46/47 sesongen når han var på utlån til Alessandria.
Han var en forsvarspiller av stort temperament, som vokste i skyggen av Umberto Caligaris oh han prøvde å etterligen han i stil og karakteristikk.

I løpet av 2 år så ble han Olympisk mester og Verdensmester i 1938.  På landslaget, som i Juve, Utgjorde han par med Foni og sammen med keeperen Olivieri hadde de en historisk epoke med 11 kamper (10 seiere og 1 uavgjort) på landslaget.  Han spilte tilsammen 30 kamper for Italia.

Med Juventus så spilte han 289 seriekamper og scoret 13 mål.  Han fikk også med seg 21 kamper i Coppa Italia og 6 kamper i sentral Europa cupen.  Med Juventus drakta vant han serien i 1950 og Coppa Italia i 1938 og 1942 der han var svært viktig.  Ettersom han kom til A-laget rett etter at «Il quinquennio» (5 seriemesterskap på rad) epoken var over, så fikk han ikke de seierene han hadde fortjent.

Til gjengjeld var han gullgutten til landslagstrener Pozzo som gav han fast plass på Italia.  Etter at han avsluttet karrieren så prøvde han seg som trener, men uten suksess pga det var i en overgangstid for fotballen og mye var forandret.

                                                                  Paolo Rossi
Paolo Rossi kom til Juventys i den unge alder av 15 år og etter noen mislykkede forsøk i Coppa Italia ble han forvist først til Como og siden Vicenza.  I 1976/77 sesongen ledet han Vicenza til serie A og ble toppscorer i serie B.  Sesongen etterpå vant han også toppscorer-tittelen i serie A og viste at han var en kommende stjerne.

Landslagstrener Bearzot la også merke til Rossi og kalte han inni VM troppen i 1978.  Karrieren til Rossi fortsatte med mål, men i 1979/80 sesongen når han var på lån i Perugia ble han innblandet i en gambling skandale som kostet han 2 sesongers suspensjon.  Juve tross alt fortsatte å tro på scoringsevnene hans og kjøpte han.  I 1982 spilte han de siste seriekampene med Juventus laget som ble seriemestre.

Etter det ble han på nytt kalt inn på landslaget.  VM 1982 var «Pablitos» store inter-nasjonale gjennombrudd.  Italia ble verdensmestere og Rossi ble toppscorer i VM med 6 mål.  Uforglemmelig er hans hattrick mot Brasil.  Ikke nok med det, Rossi ble på slutten av sesongen tildelt Gullballen for Europas beste spiller.

Rossi hadde fart, gode avslutninger, målteft og var alltid på rett plass til rett tid.  Med Juventus så spilte han i løpet av 4 sesonger 83 seriekamper og scoret 24 mål.  Paolo Rossi vant 2 seriemesterskap, Serievinnercupen, Cupvinnercupen, World Club Cup,  Europeiske Supercupen og Coppa Italia med Juventus.  For Italia så spilte han 27 kamper med 13 nettkjenninger.

                                                             Salvatore Schillaci
Salvatore Schillaci ble født 1/12-1964 i Palermo.  Han fikk sitt gjennombrudd i Messina der han spilte 7 sesonger i serie C og serie B.  I 1988-89 sesongen ble han toppscorer i serie B.  Dette gjorde at mange spillere ble interreserte i «Totò».  Juventus lot ikke Schillaci glippe unna og kjøpte han.

!989-90 sesongen, hans første i Juventus, debuterte han i serie A med hele 15 mål.  Schillaci kom i en alder av 25 år til serie A, men det var slett ikke for sent å oppleve store ting.  I hans første sesong vant han UEFA-cupen og Coppa Italia med Juventus.  1990 var gjennomrudd året hans nasjonalt og internasjonalt.  Schillaci ble innkalt av landslagstrener Azeglio Vicini til VM på hjemmebane.

Han startet som innbytter, men takket være hans mål utkonkurrerte han selveste Vialli og førte Italia til semifinalen.  Vm sluttet med Italia på 3.plass og med Schillaci som VMs toppscorer med 6 mål.  Han ble døpt til «Totò gol» av hans mange fans og hans skremmende blikk gikk i historie bøkene.  Sicilieneren gikk på noen måneder fra det normale til å være verdensberømt og årets personalitet i 1990.

Men karrieren hans tok ikke av som ventet.  Han ble i Juve enda 2 sesonger, men uten særlig suksess pga måltørke.  For Juventus spilte han 90 seriekamper og scoret 26 mål, mens i Coppa Italia spilte han 23 kamper og scoret 3 mål.  Hans kontribut i Europa cupene var bedre med 7 mål på 19 kamper.

Han måtte forlate Juventus etter 1991/92 sesongen pga at Juventus kjøpte Gianluca Vialli.
Merkverdig nok så var det nå Viallis tur til å utkonkurrere Schillaci fra Juventus etter at Schillaci hadde utkonkurrert Vialli i VM 1990.  Turen gikk til Inter og etter et par sesonger ble han den første berømte itallienske spille å spille i Japan.

                                                                 Gaetano Scirea
Etter 1973/74 sesongen hadde Juventus problemet med å fylle liberoplassen etter at Salvadore hadde lagt opp.  Valget falt på unge Scirea som kom fra Atalanta og kom til Juve med gode referanser.  Han var en eksemplarisk profesjonist og han er Italias eksempel på spillere som begynte på midtbanen og ble libero.

Takket være Scirea så fikk ordet libero en ny betydning.  Før så var liberoens oppgave bare å forsvare, men Scirea forsvarte, dirigerte spillet og angrep.  Gaetano viste med en gang at han var en moderne libero.  Han stengte alle rom for motstandernes angripere, var alltid klar til å starte motangrepet med lange og presise pasninger og scoret hele 32 mål.  Scirea har hele 4 rekorder:

Han spilte i Juventus fra 1974/75 til og med 1987/88 sesongen.  Rekord 1:  Scirea spilte totalt, inkludert seriekamper, Coppa Italia og Europa cuper, hele 550 kamper med Juventus som gjør han til spilleren med flest kamper for klubben.  Rekord 2:  Scirea er spilleren med flest kamper for Juventus i Europa cupene med 85 kamper.  Rekord 3:  Han er også spilleren som har vunnet mest med Juventus.

Hans veldig rike merittliste inneholder 7 seriemesterskap og 2 coppe Italia.  Rekord 4:  Inter-nasjonalt har han en rekord som hele fotballverdenen misunner ham.  Han er den eneste spilleren som har spilt og vunnet alle de 5 internasjonale cupene for klubblag.  Han vant: i 1977 UEFA-cupen, i 1984 Cupvinnercupen, i 1985 Den Europieske Supercupen, Serie-vinnercupen og World Club Cup.

Hans merittliste beviser hvilken utrolig innsats og prestasjon en av verdens beste forsvars-spillere noensinne hadde for å få en slik fantstisk karriere.  På landslaget var han like imponerende med 78 kamper og 2 mål.  Han deltok i 3 VM sluttspill og ble verdens-mester i 1982.  Etter at han la fotballstøvlene på hylla så fortsatte han å jobbe i Juventus.

I 1989 ,en forferdelig tragedie, døde Scirea i Juventus tjeneste.  Han var i Polen for å observere motstanderne til Juventus Gornik Zabre og han ble drept i en Taxi som var involvert i en tragisk bilulykke.  Hans død førte sorg over hele fotballverdene.  Gaetano Scirea er en uforglemmelig person og en av verdens beste spillere gjennom tidene.

                                                             Lucidio Sentimenti IV
Lucidio Sentimenti IV ble født i Bomporto i utkanten av Modena i 1920.  Det blri spøkt om at han, nr 4 av 5 brødre, måtte stå i mål i kampene med vennene fordi det ikke var plass til ham i angrep.  Sånn begynte hans keeperkarriere som gjorde han til en av de beste italienske keepere noensinne.

Han ble først kjøpt av Modena, men i 1942/43 sesongen ble han kjøpt av Juventus.  I Juventus spilte fra før broren hans Vittorio som ving.  Etter at han kom til klubben måtte han kjempe for å komme på laget med keeperen Peruchetti.  Han vant konkurransen og han var Juves målvakt fram til 1948/49 sesongen.  Han var ikke veldig høy, men han var rask og kraftig.  Han ble kalt «keeperen som klarte det umulige» fordi når det så ut som skuddene skulle gå i mål, så brukte han spensten sin og gjorde utrolige redninger.

Sentimenti IV ble også kalt «keeper angriperen».  Tydeligvis så hadde han ikke glemt at han elsket å spille framover på banen.  I krigsperioden så spilte han noen kamper som ving, og av og til som målvakt så tok han straffene(harde skudd som keeperne var sjanseløse på).
I hans 6 sesonger i Juventus spilte han 186 seriekamper og 2 i Coppa Italia.  Han vant ingenting viktig med Juve, men han er likevel en av de største keeperne i klubbens historie også fordi han scoret hele 5 mål.

Etter Juventus så gikk han til Lazio, Vicenza og Torino der han avsluttet karrieren.  Med landslaget spilte han 9 kamper og deltok i VM i 1950.  Uforglemmelig var hans navn i lagoppstillingen til Italia-Ungarn 11 mai 1947, hvor Sentimenti IV var eneste Juventus spiller blant 10 Torino spillere (under Torinos storhetstid).  Han returnerte til Juventus som keepertrener hvor han endelig vant og bidro til seierene på 1970-tallet.

                                                                        Omar Sivori
Omar Sivori ble kalt «El Cabezon» pga hans store hode.  Argentineren begynte i River Plate fra Buuenos Aires og med dem vant han 3 seriemesterskap fra 1955 til 1957.  Han ble populær med landslaget hvor han sammen med Maschio og Angellilo utgjorde en av tidenes beste angrepstrio.  Sommeren 1957, anbefalt av Cesarini, forlot Sivori River Plate til fordel for Juventus.  Prisen var 160 millioner Lire som var mye penger på den tiden og som gjorde at River Plate kunne fikse på sin egen stadio.

I Torino viste han hele sitt talent: finter, dribblinger og tunneler som var hans spesialitet.  Han var venstrefotet og med venstrefoten viste han ting som kanskje aldri før var sett på Italienske stadioer.  Han var også en storscorer og sammen med «den snille kjempen» Charles utgjorde han et ustoppelig spisspar.  Han ble 8 sesonger i Juventus.  Han spilte 215 seriekamper for Juventus med 135 mål.  I Coppa Italia spilte han 23 kamper med 24 mål og i Europacupene spilte han 15 kamper og scoret 8 mål.

Med Juventus vant han 3 seriemesterskap og 3 Coppe Italia.  I sesongen 1959/60 ble han seriemester, toppscorer i serie A og vinner av Gullballen som beste Europeiske spiller.  Han ble naturalisert italiener og spilte 9 kamper og scoret 8 mål for Italia.  Han deltok også i VM i 1962.  «Kongen på tunneler» fant seg godt til rette i Torino og satte dype spor i klubbens historie.  Hvordan glemme hans slalom gjennom forsvarene, hans utrolige skudd og pasninger, hans teknikk og modighet.

Det negative med Sivori var at han var en hissig og kranglete person.  På 12 sesonger i Italia måtte han stå over hele 33 kamper pga suspensjon.  Det ryktes at Juventus solgte han til Napoli fordi de hadde fått nok av hans dårlige disiplin og at Sivori var en av grunnene til at Boniperti la opp tidligere enn ventet pga krangler.  Blant hans mest viktige mål husker vi scoringen hans i Real Madrid-Juventus (kvartfinalen i Serievinnercupen) i 1961/62 sesongen.  Scoringen hans førte til at Juve vant 1-0 og dermed så tapte Real Madrid for første gang hjemme i Europa cupen.

                                                                     Stefano Tacconi
Tacconi vokste opp i klubben Spoleto og han startet sin profesjonelle karriere i Pro Patria, Livorno og Sambenedettese, før han kom til Avellino.  I Avellino ble han berømt og kjent for å være en av de beste unge keeperne.  Etter tre år i Avellino ble han kjøpt av Juventus for å erstatte Dino Zoff.  Han kom til Juventus i sommeren 1983.  Han var en keeper med store akrobatiske ferdigheter og han var en stor personlighet både på og utenfor banen.

Suksessen i Juventus gjorde at hankom til å spille 7 landskamper for Italia.  Tacconi deltok i VM i 1986 og 1990.  Beklageligvis for han var Walter Zenga førstekeeper og derfor måtte Tacconi være reservekeeper i en årrekke på landslaget.  Med Juventus vant han 2 seriemesterskap, Serievinnercupen, World Club Cup, Cupvinnercupen, UEFA-cupen og Coppa Italia.  Hans store merittliste gjør ham til en av de mest vinnende spillerene i Juventus.  I serien spilte han 254 kamper, i Europa cupene 56 kamper og i Coppa Italia 64 kamper.

Han er en av de største keeperne i Juventus gjennom tidene sammen med Combi, Sentimenti IV, Viola og Zoff.  Etter at han sluttet i Juventus i 1992 avsluttet han karrieren i Genoa.  Tacconi var kjent for å få bøter av Boniperti fordi han sa for mye og for å ha tusenvis av kvinnelige beundrere.

                                                                         Marco Tardelli
Tardelli startet karrieren i Pisa i serie C før han gikk til Como io 74/75 sesongen.  Etter glimrende spill i Como ble han kjøpt av Juventus i sommeren 1975.  Tardelli begynte sin karriere som forsvarer og første sesongen i Juventus spilte han høyre back.  Men pga hans tekniske ferdigheter og Giovanni Trapattonis ankomst til Juve (han prøvde ham på midtbanen mot Milan) kom han til å spille på midtbanen både i Juve og på landslaget.  Tardelli spilte 10 sesonger i Juve og han vant 5 seriemesterskap, 2 coppa Italia, UEFA-cupen, Cupvinnercupen, Serievinnercupen og Den Europeiske Supercupen.

Han ble kalt «leader» selv om han ikke spilte sentralt på midtbanen.  Aggresitivitet, klasse, lagspiller, frekk og offervillig er passende stikkord for å beskrive Marco Tardelli som aldri ga opp.  Han var også en stor personlighet med autoritet og tok som regel og markerte motstandernes beste spiller ut av kampen.  Tardelli gikk på hver ball og var overalt på banen, derfor ble han kalt «Schizzo» av fansen.

Med landslaget deltok han i tre Verdensmesterskap og han ble verdensmester i 1982.  Målet hans i finalen mot Tyskland og det utrolige gledesbrølet etter målet kommer aldri til å bli glemt av fotballfans.  Han spilte 80 landskamper for Italia.  Tardelli er et av symbolene for Juventus på 70- og 80-tallet.  Han er en av de få spillerne som både motspillere og motstander fans alltid har likt.  Totalt spilte han 375 kamper for Juventus og han scoret 50 mål.
 

                 


25-4-95:Det tragiske dødsfallet til ANDREA FORTUNATO

Talentet som aldri rakk å bli stjerne

Født:26 juli 1971 i Salerno.  Død:25 april 1995 i Perugia.

25 April 95: Klokken er rundt 20 og Andrea Fortunato dør i armene  på foreldrene sine på sykehuset i Perugia.Dødsårsaken skyldes en lungebetennelse som det allerede nedbrutte immunforsvaret ikke klarte å stoppe som følge av den farlige formen av blodkreft eller leucemi som Andrea fikk diagnosert 20 mai 1994.Andrea døde i armene på familien sin.Det som gjør saken enda mer tragisk er at Andrea var kvitt leucemien,men kroppen måtte bygge opp igjen immunforsvaret.Hvis Fortunato hadde overlevd noen uker til ville kroppen vært i stand til å motstå lungebetennelsen.

BEGRAVELSEN
Andrea Fortunato ble begravet i Salerno,hjembyen hans.Over seks tusen mennesker stilte opp for Andrea og kirken var stappfull.Kista ble båret inn av spillerne fra Salernitana og ut av lag-kameratene i Juventus.Vialli brøt ut i gråt under minnetalen.Representanter fra mange lag var til stede under begravelsen.

KONDOLASJONER
Juventus ble oversvømmet av telegrammer etter Andrea Fortunato døde.Telegrammene kom fra italienske lag fra alle divisjoner,fra italienske spillere,utendlandske spillere og også fra mange klubber ute i Europa:Liverpool,Real Madrid,Barcelona,Ajax,Aik Stockholm,Brøndby,Manchester United,Bayern Munchen blant annet.

HANS DRAMATISKE SYKDOM
De første symptomene på at Andrea begynte å bli syk igjen kom 23 april da han igjen ble innlagt på sykehuset i Perugia der han ennå gikk og ble kurert ofte.Tirsdag den 25 om morgenen ble
situasjonen verre før den ble faretruende om ettermiddagen.Fortunato døde tirsdag 25 april klokken 20.

Det siste løpet til Fortunato begynte en dag i mai 1994.Andrea hadde følt seg trøtt en stund og hadde stadig vondt i halsen og litt feber.19 mai da Fortunato kom hjem fra en treningskamp med Juventus i Tortona bestemte Juve's doktor Agricola å foreta en blodprøve på den unge og lovende backen.24 timer etterpå kom resultatet som et sjokk:Andrea led av en alvorlig form for leucemi.

Andrea ble lagt inn på sykehuset Molinette i Torino og ble utsatt for terapier for å prøve å få ned antall hvite blodceller.9 juli ble Andrea overført til sykehuset i Perugia og til professor Massimo Martelli for å prøve å få til en trasplantasjon.26 juli på 23 års dagen hans,resultatet ble negativt og noen dager senere kom Andrea inn i koma.Noe måtte gjøres og legene prøvde en desperat løsning og  gav faren Giuseppes nyre,som ikke var noe særlig god,til Andrea.Andrea fikk senere en ny trasplantasjon av søsteren.

Situasjonen ble bedre og i oktober ble han overført til dayhospital og begynte nesten å leve et normalt liv igjen.Lagkameraten og hans gode venn Ravanelli satt huset hans i Perugia til disposisjon og Fortunato familien flyttet inn.Om morgenen gikk han til sykehuset for å fortsette kuren og om dagen gikk han turer.Han begynte også å kjøre bil igjen og en lørdag i februar reiste han til Genova for å besøke gamle lagkamerater fra Genoa og laget hans Juventus som skulle spille bortekamp mot Sampdoria.

Han og hans far besøkte laget for siste gang i Andrea sitt liv pga at han ikke fikk lov av legene å gå på stadion dagen etter.Når han kom tilbake til Perugia fikk han igjen feber,som var et dårlig tegn,men ingen trodde at han kom til å forlate oss så tidlig.Alle hadde allerede begynt å diskutere hans mulige comeback,men dessverre tapet av Fortunato er ikke bare et tap for den italienske sporten men også et tap av et stort,varmt og sympatisk menneske.

Addio Andrea Fortunato.

REAKSJONER
Leucemi meldingen kom som et sjokk på Italia.Alle følte med Andrea og støttet opp for han.Andrea fikk operasjonen sin og alle trodde kampen var vunnet.Juventus fansen begynte å diskutere hans comeback som kunne ifølge rykter bli allerede i 1995-96 sesongen.Fortunato hadde begynt å trene opp musklene igjen forsiktigt og ventet snart på at han kunne forlate Perugia og vende tilbake til Torino.Døden vant kampen og Italia tapte en stor mann.
Begravelseseremonien ble holdt dagen etterpå i Salerno.Blant de som var til stede var det hele Juventus,Genoa,Salernitana og mange representanter fra klubber rundt om i Italia.

Fortunato ble gravlagt i Salerno 27 april 1995.

Takk for alt Andrea Fortunato.
 

BESTEMT,VÅGLIG,HERLIG OG SNILL, HISTORIEN OM EN GUTT SOM ALDRI GAV OPP
Andrea Fortunato ble født i Salerno 26 juli 1971.Hvor mange ganger har ikke folk diskutert hans navn Fortunato som betyr heldig,dette er et navn som ikke passer  til en snill ngdom som virkelig fikk gjennomgå det diste året av sitt korte liv  og har vært alt annet enn heldig.

Fortunato var en tøff men snill gutt med masse stå på vilje.Han om fra en varm familie i Salerno.Han reiste til nord Italia da han ar 13 år han spilte da i en liten klubb som het Giovane Salerno.Andrea spilte fotball bare for gøy og begynte som spiss og scoret dusinvis med mål.Mange klubber var intereserte i ham og an ble kjøpt opp av Como i 1984.Andrea var en stor fan av Juventus som i den perioden ble anført av Platini og Rossi.

Han gjorde det bra på skolen og i fotballen.Han ble omskolert først til ving og så til venstre back. Han ble tatt opp til førstelaget i 1989-90 da Como spilte i serie B.Han spilte 16 kamper,men Como rykket ned til C1.

Neste sesong fikk han fast plass på laget og vekket stor oppsikt blant talentspeiderne.Andrea fikk sine første avisoverskrifter:"En ny Cabrini er født" var bare en av dem.Genoa betalte 3 milliarder og 900 millioner lire(nesten 20 millioner kroner) og Fortunato skiftet klubb.

Andrea hadde brasilianeren Branco foran seg og klarte ikke å få plass på laget naturligvis.Andrea kranglet med en av trenerene og ble stemplet som udisiplinert og lånt ut til Pisa i serie B november 1991.Fortunato spilte en bra sesong og fikk med seg 25 kamper for Pisa.I Pisa traff han også sin fremtidige kjæreste Lara.

Neste sesong kom han tilbake til Genoa og fikk tillit hos trener Giorgi.Fortunato tok plassen til Branco på venstrebacken og fikk med seg på høyrebacken vennen Christian Panucci.Genoa hadde de beste talentene av den siste generasjon.

Juventus gikk ut med 13 milliarder lire(ca 60 millioner kroner) for å sikre seg den svært talentfulle backen i sommeren 1993.En investering som ble tilbakebetalt med renter av Fortunato på banen Trapattoni sa etter den første kampen:"Vi hadde et hull på venstre side av banen i fjor, det tok meg 45 minutter for å finne ut at problemet er løst".Ikke dårlige ord av en suksesrik mann som Trapattoni.

22 september 1993 fikk Fortunato sin første og eneste kamp på landslaget.Borte mot Estonia. Kampen endte 3-0 til Italia.Andrea fikk en god 6,5 karakter i La Gazzetta Dello Sport.

I Juventus ble det en lett sesong:laget ute av spill i løpet om mesterskapet,laget utslått i uefacupen og coppa Italia,fansen hysterisk.En dag ble Andrea stoppet av en gjeng med supportere
og ble skjelt ut,truet og mobbet.Fortunato tok det fint og sa han forsto dem,en ekte gentlemann.

Hard,Herlig,nervøs,gentleman,enkel,sympatisk,god og snill:

Andrea Fortunato vil bli husket sånn.Andrea var ikke bare en stor spiller,men også en stor og meget likt unggutt som fikk mange venner.Fra torrente til Panucci til Ravanelli bare for å nevne noen av hans mange venner som stilte opp for han i hans livs kamp mot kreften.Alle er enige om at Fortunato ikke hadde fortjent en så hard takling.

Andrea Fortunato vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter.

ANDREA;EN KJEMPESPILLER
Andrea begynte som spiss og ble dermed omskolert til venstre ving og så til venstreback.Andrea bar nummer 3 på ryggen og lignet veldig på legenden Antonio Cabrini i spillestil.Andrea var
god både defensivt og offensivt.Han hadde en unormal god teknikk til å være back og var veldig rask.Andrea likte og angripe og komme til dødlinjen og legge inn eller prøve sitt farlige skudd.
Andrea var typen spiller som alle leter etter,en back med offensive kvaliteter.Andrea Fortunato er borte,Juventus mistet italias største back talent.

Hans korte,men vellykkede karriere som spiller

SESONG: KLUBB:     SERIE: KAMPER: MÅL:
1989-90     COMO           B             16          0
1990-91     COMO           C1           27          0
1991-92     GENOA          A              0          0
NOV 1991 PISA               B              25        0
1992-93     GENOA          A             33        3
1993-94     JUVENTUS    A             27         1

                          SAMMENLAGT:   128      4

LANDSKAMPER:1
22.SEPT 1993:ESTONIA-ITALIA 0-3 VM KVALIFISERING



COPYRIGHT: DANILO PAPARAZZO.